Årsakene til at man velger dåp, er mange. Noen gjør det
fordi de mener dåpen gir barnet trygghet og Guds omsorg, og fordi barnet skal
bli medlem av kirken. For andre er det en måte å feire barnet med familietreff
og fest. Felles for mange er nok tanken om at dåp er naturlig fordi det er noe
man «alltid» har gjort i familien man tilhører. Så er det nok igjen noen som
føler at det ikke er godt nok. Kanskje man tenker at det burde ligge en langt
større gudstro bak, at det blir feil å stå foran menighet og prest med
argumentet om at man har valgt dåp fordi det er en tradisjon. Den norske kirke
er imidlertid klar: Om man tviler eller ikke; alle er velkommen til dåp. Det er
veldig forskjellig hva man legger i å være kristen. Bare det at man har en
tanke om at dåp er noe man har lyst til å gi barnet, fordi det er en tradisjon
i slekten, er mer enn nok, sier sogneprest i Østre Fredrikstad menighet,
Linn-Therese Jordheim Larsen:
- - Tradisjoner er noe varig og godt. Tradisjoner
handler ikke om det individuelle, men om det kollektive; fellesskapet oss
mennesker imellom, at vi kan være del av noe større, høre til noe større. Det
handler ikke bare om gudstro. Man kan gjerne velge dåp selv om man ikke er
skråsikker, men bare ønsker å være en del av noe større.
- - Vi ser det ved terrorangrep eller ved ulykker: Folk
søker sammen til kirken fordi det alltid har vært en del av vår tradisjon.
Kirken har vært et trygt holdepunkt ved kriser eller dramatiske hendelser. Og slik
er det fremdeles, det er en del av ryggmargsrefleksen vår.
«Man blir aldri hykler av å bære et barn til dåp»
- Enkelte tenker kanskje at tradisjon er et for
tynt grunnlag å velge dåp på. Det handler imidlertid ikke om hvor sterk troen
er, men like mye om ønsket om å søke seg til et sted hvor det er rom for alle.
Jul er et godt eksempel. Det er mange ulike grunner til at folk feirer jul: Noen fordi de tror Jesus ble født, andre
feirer at sola snur og for atter andre handler det om å feire jul bare fordi
det er fint. Det at vi legger ulike ting i noe, gjør det ikke mindre verdt. På samme
måte gjør ikke det at man velger dåp ut fra tradisjon handlingen mindre
verdifull. Man blir aldri hykler av å bære et barn til dåp, for det man får
igjen er så stort at det er i en annen kategori.
- - Dåpen er et mysterium. Vi mennesker vet jo ikke
hvordan Gud gjør barna til sine. Dåpen er Hans og barnets øyeblikk, og vi andre
kan ikke sanse det. Vi kan bare erkjenne at det er noe mystisk ved det, ikke
tryllekunstner-mystisk, men i form av at det er noe vi ikke kan sette ord på.
Jeg syns det er fint at vi har slike ting i livet, at det er noe vi ikke kan
forklare. Det gjør på mange måter livet litt rikere.