Dåp eller ikke dåp

Kyrres eldste sønn Storm ble døpt i Kjølstad kirke. Noen år senere skulle samme prest helle vann over hodet til Falk og løfte ham høyt opp for å viste ham fram til den samme menigheten som hadde bevitnet storebrors dåp. Det var imidlertid ikke selvsagt at det skulle gå akkurat slik.

- Jeg hadde faktisk ikke planer om å døpe Falk. Jeg kunne like gjerne hatt en navnefest, forteller Frida.

- Noe av grunnen var kirkens syn på homofili. Jeg kjente meg ikke igjen i de holdningene, og var derfor litt i strid med meg selv når det gjaldt spørsmålet om dåp, forklarer hun.

- Jeg er selv døpt og har respekt for kirken. Men samtidig sto den for et syn jeg ikke kunne identifisere meg med, legger hun til.

"Det er en tradisjon jeg har lyst til å holde på."

Siden den gang har kirken imidlertid gitt grønt lys for vielse av homofile i kirken, noe Frida ønsket velkomment. I tillegg ønsket Kyrre dåp. Og da ble det sånn.

- Det var aldri noe tema da Storm ble født. Det var på måte en selvfølge at han skulle døpes. Det er en tradisjon jeg ønsker å holde på. I tillegg er det en litt spesiell dag der vi kan invitere familie og nære venner for å feire barna. Jeg syns det er verdt å ta vare på, sier Kyrre.

Frida nikker.

- Og jeg angrer absolutt ikke, smiler hun.

I november skal også Dion bæres til dåp, og familien venter storinnrykk fra både Sverige og Norge. Fridas mamma og pappa fra Karlskrona, 55 mil fra Begby, kommer selvsagt, det samme gjør søstrene til Frida som bor i henholdsvis Oslo og Gøteborg. Kyrres familie har langt kortere reisevei. Med Falks dåp friskt i minnet, håper dåpsforeldrene på det samme hyggelige selskapet, nå som da.

- Vi var litt spente sist, for det var første gang siden skilsmissen at mamma og pappa møtte hverandre med nye partnere. Men vi var aldri i tvil om at det skulle gå bra. Vi møttes alle sammen hjemme hos oss kvelden før dåpen, slik at isen ble brutt. Resten av helgen ble veldig hyggelig, forteller Frida.

Og med svensk dåpsmamma, måtte også svenske tradisjoner ivaretas.

- Smörgåstårta måtte selvsagt på bordet, smiler Frida.

De sedvanlige norske snittene var på sin side ikke representert. Helt bevisst.

- Det ble sushi istedet. Og det tror jeg alle satte pris på, for alt gikk med, smiler Kyrre.

Dion

Da Falk var seks måneder gammel, oppdaget mamma Frida (30) og pappa Kyrre (38) at han skulle bli storebror. Drømmen om en stor barneflokk tett i alder, rykket plutselig nærmere. 

- Men jeg har bedt om pause nå, ler Frida som foruten sine to egne, også har bonusbarnet Storm, Kyrres sønn. De nybakte foreldrene sitter med hver sin kaffekopp ved et solid eikebord i en fredelig gate på Begby. Selv om kalenderen viser høst, står utgangsdøren åpen. Lyset faller inne på et stuegulv fritt for snublefeller som legoklosser og lekebiler. Lite tyder på at stua vanligvis domineres av tre energiske gutter i alderen null til ti år. For akkurat nå råder stillheten. Storm er på skolen, Falk er i barnehagen og det aller minste familiemedlemmet sover formiddagslur på soverommet. Lille Dion, som kom til verden midt i juli, ni dager på overtid og som dermed ikke hadde noen hast med å komme seg ut i sommersola. Snart skal han slå opp de blå øynene, klynke litt og strekke seg etter mat.

- Men enn så lenge ligger minstemann med lukkede øyne og puster jevnt i sprinkelsengen, i et lite «fuglerede» kreative og sykyndige mamma Frida har laget av myke bomullsstoffer. Enn så lenge får mamma og pappa nyte kaffekoppen i fred og ro. 

"Det er stas. For alle sammen."

Selv om Frida alltid har sett for seg barn tett i alder, var hun ikke helt forberedt på at det skulle gå såpass kort tid før nestemann meldte sin ankomst.

- Falk var jo fortsatt så liten, så det var jo ikke sånn at jeg savnet en baby, ler hun.

Dion var likevel mer enn velkommen og Falk elsker å kose med lillebror

- Det er stas. For alle sammen, smiler hun.

Spørsmålet om hvilket navn den lille skulle ha, sto ubesvart en liten stund. Tre dager etter at han kom til verden, var imidlertid foreldrene sikre:

- Fjorten dager før fødselen hadde vi funnet et navn vi begge likte. Så måtte vi kjenne på det litt, sier Kyrre.

- For å forsikre oss om det faktisk var en liten Dion vi hadde fått, føyer han til.

Navnet Dion er litt uvanlig, men det var også det Frida og Kyrre ønsket.

- Jeg googlet «uvanlige guttenavn». Det er fint med noe som er litt annerledes, uten at det skal høres mer ut som en diagnose enn et navn, ler Frida.
I tillegg måtte det passe til storebrødrenes. Storm, Falk og Dion. Det klinger godt synes foreldrene.

Og i løpet av høsten blir det dåp.

- Vi kan ikke drøye for lenge om dåpskjolen skal passe, smiler Frida.
- For Dion er veldig glad i mat.